Hvorfor dra til Syden, når man kan dra til Sotra? Denne uken har Bloggen vært på utflukt/søkt tilflukt i den nye nabokommunen Øygarden, langt ute i det som før het Sund. Etter et sjøbad i vel rufsete vær torsdag, fristet det med godt oppvarmet boblebad i helgen. Denne bloggen bejaer alle typer bading, fra naturlige plask i sjø og vann til dypp i kjemiske oppkok både ute og inne. Er det vått og godt for kroppen, er bloggen på.

Denne gangen gikk turen til Steinsland i Sund, til det myteomspunne konferansehotellet Panoramas velværeavdeling. Takket være det som enten var et mystisk menighetsarrangement eller bare en populær familiebuffet, var velværeavdelingen helt tom i flere timer, og man kunne boltre seg fritt i to varme badestamper med sjøutsikt og en finskinspirert badstu med det som må kunne sies å være gamle Hordalands flotteste ovn. I tillegg finnes det et merkelig lysterapirom med fluktstoler, med en slags veldig svake solariumslamper man kan stille inn på programmer som «Bali» eller «Miami», og en meningsløs sittegruppe rundt en kunstig peis.

Det meste ved hotellet har i det hele tatt et veldig kunstig preg, bortsett fra den nydelige utsikten til solnedgangen. Den er imidlertid verdt besøket i seg selv, og det varme vannet i stampene gjør at man kan nyte den så lenge den varer, mens man bøtter nedpå kunstig kullsyrevann fra tappekranen. Badstuen er helt vidunderlig, og med den ene veggen i glass slipper man å gå glipp av fargene på himmelen om man skulle trekke inn dit for å bli enda varmere i kroppen.

Om man skal påpeke rom for forbedring, er det at man nettopp blir for varm, og de eneste nedkjølingsmulighetene er luften og en kaldtvannskran inne i badstuen. Fjorden nedenfor blir nesten tergete, der den ligger i all sin kjølige prakt. Hotellet har anlagt en kunstig (!) sandstrand, men for å komme dit må man ut av avdelingen, ned gjennom resepsjonen, rundt hotellet og ned forbi kaien, noe man begynner å angre på allerede i heisen.

Men kan man egentlig bli for varm, den første helgen i februar en vinter som denne? I helgen var svaret nei. Det ble badet med og uten bobler til huden satt urovekkende løst på kroppen, og det ble helt litervis med vann på steinene i badstuen for maksimal ikke-dødelig kjernetemperatur.

Bildet under ble tatt på hotellets strand i februar i fjor, noe interessant med det foregående avsnittet i mente. Var fjorårets vinter bedre enn denne? Min bergenske værhukommelsesskade, nevnt i et tidligere innlegg, forhindrer meg fra å huske det.

Profftips for å unngå å omkomme fra en som glemte dette selv er å ha med matpakke til kjøreturen hjem. Timevis med varme bad og oppvarming av legemet kan føre til at dette føles som en forbrenningsovn, og krever energiinntak deretter. Undertegnede fikk et helt konkret sug etter hvit dame, det sier vel sitt.

Ukens badetips er av det kostbare og mildt moralsk betenkelige slaget, da man må kjøre dit og betale hele 275 kroner til hotellet som har uklar tilknytning til menigheten populært kalt «Smiths venner» og et uavklart forhold til tariffavtaler. Bloggen har ikke mottatt sponsing, og har gjort en bevisst utsettelse av for grundige undersøkelser i forbindelse med dette innlegget. Bonnie Tyler holdt konsert der i fjor, og bloggen velger inntil videre å stole på Tylers formodentlige vurderinger.