Undertegnede setter bading på dagsorden i BT igjen, og innser at det er upraktisk å være eneste deltager i en debatt hvor man både kaster brannfakler og svarer på dem selv. Forhåpentligvis blir debatten større nå, frem til det blir dette innlegget et slags tilsvar på den surmagede og utakknemlige påstanden om at AdO ikke er et folkebad, og vil derfor gjøre rede for hva som her menes med folkehelse, og hvordan et offentlig folkebad bør bidra til å bedre den. Riktignok uten særlig faglig fundament, men fordelen ved å uttale seg som blogger og ikke fagperson, er friheten til å allmenngjøre egne erfaringer og meninger, og suge fra eget bryst.

Med utgangspunkt i folkehelseloven, handler folkehelse om befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Helse handler ikke kun om fravær av sykdom og lidelse, men også om livskvalitet, mestring og trivsel. Folkehelsearbeid defineres i loven som «samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen».

Å få folket i bad var et viktig folkehelsetiltak i forrige århundre – bedre hygiene førte befolkningen ut av bakteriell ulykke. Det ble gjort til et offentlig anliggende å få folk til å bade, ved å gi tilgang på offentlige bad. Badebasseng var mer økonomisk enn karbad, men den såkalte badesaken handlet ikke kun om å få folk rene. På den nordiske badekongressen i 1938 stod daværende varaordfører i Oslo, Einar Gerhardsen, på talerstolen, og fremmet jevnlige bad som tiltak for å gi mennesker «styrke, sunnhet og glede».

Etter hvert som flere fikk bad hjemme, fikk bassengene nye funksjoner knyttet til svømming og idrett, som også unektelig fører til bedre helse (om man holder seg unna toppidrett), og flere som driver med idrett fører til bedre folkehelse. Slik er anlegg som AdO med på å bedre folkehelsen. Jeg vil ha sagt at jeg synes det er positivt at man bygger idrettshaller som kan huse toppidrett, kritikken i mitt forrige innlegg dreide seg om at det ikke lenger bygges offentlige badehaller som er laget for sunnhet og glede, og at man blir henvist til å konkurrere om plassen med utøvere som selvfølgelig er mer berettiget til den. Det er selvfølgelig hverken AdO eller idrettens skyld, det handler kanskje om at badesaken ikke lenger er en sak, selv om den burde være det.

Bading er deilig for kroppen. Spør en baby på babysvømming hvorfor han er så blid, det er garantert ikke på grunn av mestringsfølelse over bedre svømmeteknikk. I en tid hvor folk er frakoblet kroppene sine og tilkoblet eteren, er det et viktig folkehelsetiltak å gi folk anledning til frirom hvor de kan kjenne seg fri og avslappet i egen kropp. I en by som Bergen er det også viktig å skape et frirom fra fuktig tøy, sure regnklær, høye skuldre og gnagsår på haken og leggene etter oljehyre og gummistøvler. Vi trenger haller hvor vi kan være uten alt dette, som gir kroppslig velvære. Jeg er klar over at det finnes både kommersielle badeland og spa-tilbud i Bergen, det jeg etterlyser er en mellomting, og at det offentlige tar behovet for dette på alvor. Vi trenger badehaller som fremmer sunnhet og glede i hverdagen.

Med to ferier i Reykjavik innabords, hvor tilrettelegging for hverdagsbading for hverdagskropper er en selvfølge, har jeg noen forslag til et offentlig folkebad i Bergen. Det kan for eksempel bygges i krateret etter Bygarasjen, når vi endelig blir kvitt den. Helst bør det bygges flere små anlegg rundt i Bergen sentrum, med ulike fasiliteter. Det Bergens befolkning trenger tilgang til, utover eksisterende folkebad som Nordnes sjøbad og Elsero – som er flotte tilbud, er:

• Basseng med økende dybde, for fribading og mosjon
• Fellesbadstuer i tilknytning til bassengene
• Badstuer i tilknytning til sjø
• Helårsåpne utendørs oppvarmede basseng
• Varmekulper, både innendørs og utendørs
• Behagelig temperert luft og adekvat skjerming fra sjenerende trekk.
• Varme og kalde dusjer
• Rutsjebaner
• Stupebrett
• Trimområder for strekk, bøy og tøy

Prisene bør selvsagt holdes lave nok til at folk har reell tilgang i hverdagen. Forslagene er kostbare både økonomisk og miljømessig, men vil gi gevinst i form av bedre folkehelse og mindre utferdstrang til bedre badesteder.