Lørdag som var våknet bloggen som vanlig med et sterkt behov for å bade, ta badstu og duppe i varmt vann. Siden det ikke finnes noe rimelig tilbud på dette i Bergen kommune, måtte søkeområdet utvides, og til bloggens forskrekkelse viser det seg altså at Askøy kommune har et tilbud om åpent varmt terapibasseng og badstu til sine innbyggere, til halve prisen av AdO Arena. Dette ligger i behagelig avstand fra idrettshallen som også er åpen for innbyggerne, til en enda mer rimelig pris. I askøyhallen koster det 20 askøydollars for barn, mot 70 bergenske sølvshillings i AdO.

Ukens badetips er Askøy Terapibad, et bittelite anlegg på Erdal med et 12X7,5 meters basseng som holder deilige 34 grader, med et lite bobleområde i et hjørne. Det beste med besøket var den gode, varme badstuen med pen utsikt fra store vinduer, og muligheten til å gå ut og kjøle seg ned i haglbyger på terrassen utenfor, for ikke å nevne det fantastisk serviceinnstilte og positive personalet.

Dette tipset er mest myntet på bloggens interkommunale publikum med tilknytning til Askøy, da det egentlig strider mot bloggens overbevisning å anbefale lesere å oversvømme det fine offentlige tilbudet deres, som allerede har anstrengt besøkskapasitet.

At Askøy har dette flotte tilbudet får blodet til å bruse i god, gammeldags nabosjalusi. ASKØY! En kommune med en økonomi som sliter med at den er både fattig og gniten på en gang, hvor det må deles ut is til politikerne for at temperaturen skal holdes nede i budsjettdebatter, hvor det letes i hver krik og krok og i sosialhjelpsmottageres lommer etter kuttmuligheter, hvor kommunepolitikere kaster seg på fly fra Syden for å forhindre eiendomsskatt som kan gi inntekter til en kommune som nesten bare har utgifter. Askøy, med drikkevannsmagasiner som lekker i alle retninger. Men folkebad har de, både svømmehall og helsebad. Terapibadet ble overtatt av kommunen så sent som i 2006, etter å ha blitt bygget og driftet av frivillige og ildsjeler.

Velvære burde være en selvfølgelig del av et velferdstilbud, spesielt her, og spesielt i høsthalvåret fra juli til februar til april/mai. At Askøyhallen og Askøy terapibad finnes, fulle av glade badende små og store, viser at folkebad er en prioritering man kan få til med politisk vilje. I årsmeldingen (2016) til det kommunale selskapet Askøyhallene KF kan man lese at inntektene kan økes ved å høyne billettprisene, men at dette «ikke er ønskelig på nåværende tidspunkt».

Byrådet i Bergen – som bestemmer prisene i svømmehallene, fikk nylig nyss i at Ado har praktisert en prisøkning når flest folk bader, i helger og ferier, etter at BT belyste dette i en leder i forkant av vinterferien. Allerede samme dag rykket idrettsbyråden forbilledlig raskt ut og forbød denne prisstigningen. Men det er ikke godt nok. Om det høye prisnivået i seg selv blir det sagt at det har stått stille i mange år, og at det finnes aktivitetskort for «dem som ikke har mulighet til å betale». Men da Bergen kommune lanserte aktivitetskortet for barn i lavinntektsfamilier, viste AdO Arena seg å være blant de suverent mest populære tilbudene, og det ble raskt satt et tak på antall aktivitetskortinnehavere som kunne bade om gangen, en stigmatiserende ordning som førte til timelang venting i resepsjonen for mange. Dette viser at om folk får tilgang, ønsker de å bade. Og det viser at mange ikke har reell tilgang. I stedet for å ta dette på alvor og se et behov for å gi et bedre og mer tilgjengelig badetilbud og senke prisene på bading for alle, får barn med aktivitetskort nå fire gratis besøk i året.

Aktivitetskortordningen dekker heller ikke kategorien «dem som ikke har mulighet til å betale» for å gå i AdO noenlunde regelmessig. Man kan ikke søke om kortet, det er direkte knyttet til to spesifikke ytelser, og utstedes av sosialtjenesten eller av introduksjonssenteret for flyktninger. I Bergen vokser om lag 5000 barn opp i familier med vedvarende lavinntekt, men kun 2000 av disse barnene får aktivitetskort. For noe så viktig som tilgang til svømmeanlegg, holder det ikke å gjemme seg bak en moderasjonsordning med så dårlig treffsikkerhet.

Bergen burde kunne tilby sin befolkning et folkebad som gir tilgang for folk, da bør prisene være like og lave for alle. At prisene har stått stille, betyr ikke at de er lave. Det betyr at de var veldig høye i utgangspunktet. Priser kan senkes, og akkurat disse prisene bestemmes politisk. Det kommer an på hva som er «ønskelig på nåværende tidspunkt».