Bergen kommune har gjennomført mulighetsstudien for bystrand ved Store Lungegårdsvann, og plukket ut fem av tjuefem forslag, og badebloggen er brått vekket fra ørkesløs dvale skapt av plutselig, vedvarende uforutsigbarhet og coronadepresjon. Nå vil de ha innspill fra byens befolkning, og det skal de få! Oppfordrer alle til å lese grundig gjennom forslagene, og sende inn sin mening i dette skjemaet

Om du ikke gidder å lese alle forslagene, og heller vil basere deg på annenhåndssynsing, er du velkommen til å stole på badebloggens vurderinger av de enkelte forslagene, og stemme på det jeg synes er best. Om du ikke gidder å lese hele dette innlegget heller, kan jeg avsløre at det er «Skjærgårdsparken».

De fem utvalgte forslagene vektlegger strand og bading i svært varierende grad. Forslaget «Mens vi går…» har hengt seg opp i en romantisk anatomisk forestilling om området som Bergens lunge med den forpestende trafikkspaghettien som pulsårer, og hovedattraksjonen er en svingete og ineffektiv gangvei. Selve stranden vies lite oppmerksomhet i planene, og er faktisk utelatt i materialbeskrivelsene. Det er derimot flust av granitt og skifer, for dem som synes Johanneskirketrappen og Festplassen er fine. Det som derimot vies både oppmerksomhet og areal, er kolonihager på land og i vann, hvor noen heldige kan få litt mer eierskap til parken og leve ut/neglisjere muslingbondedrømmene sine i med utstyr de låser ut fra containere som skal pryde parken. Dette er en park for folk med fleksitid og anlegg for å undre seg over algevekst mens de drikker hjemmelaget te.

«Opplevelsesstien» kan kanskje ha noe positivt for seg, undertegnede klarer bare ikke å se det gjennom blindende skepsis mot navnet. Jeg elsker stier. Stier er steder folk har ønsket å gå eller nå, nok folk til at det har dannet vedvarende spor. Om folk slutter å gå der, forsvinner stien. Når man kommer over en sti, og velger å gå den, er det knyttet til spenning. Noen stier viser en kortere vei, noen viser en finere vei, noen går til vakre mål. Stier er komplisert i offentlige rom og parker, man kan så tydelig se om arkitektene har lyktes i å spå eller hvordan folk vil bevege seg, i hvordan de egentlige bevegelsene snor seg rundt de bygde strukturene. Når arkitektene her kaller opplevelsesstien «en iscenesatt rekkefølge av mulighetsfelter», går i hvertfall min rullegardin ned med et smell. Stien ser også ut til å skulle utformes i tre, noe som i Bergen betyr grønske, skøyteshow og sperreteip.  Også i dette forslaget er selve stranden lite vektlagt, og det presiseres i forslaget at de flytende bassengløsningene kan velges bort etter økonomi. Dette er en park for folk som trenger et pedagogisk mål med alt de gjør.

«True blue» er et fint forslag, med to strender, fine park- og lekeområder og et flytende badeanlegg i tre. Men med mindre det finnes flere skjulte badstuer og oppvarmingsmuligheter, ser det dessverre ut til at dette først og fremst blir et område for de få flotte sommerdagene i Bergen.

«Lungegårdsparken – Formgitt av vann» er et av forslagene som virkelig setter bading i fokus, med det sirkelformede, oppvarmede badeanlegget «O’en» som spektakulær og garantert fotogen hovedattraksjon. Forslaget har tatt de 200+ regndagene i Bergen til betraktning, og foreslår et anlegg som drar nytte og bokstavelig talt belyser dette til lekre badescener i regnet. Anlegget inneholder også soldekk, tak og sauna, og skjermer en del av stranden slik at det kan brukes finkornet sand på innersiden! En park for folk som bader hele året og for tiden ikke har anledning til å feriere på Island.

Det som likevel gjør «Skjærgårdsparken» til badebloggens favoritt, er at den legger opp til en variert meny av bademuligheter året rundt, med strand, badebrygge, stupetårn og ikke mindre enn TO sjøbad hvor det ene kan fungere som en forlengelse av AdO Arena, der det ligger mellom svømmehallen og stranden. Det andre, beliggende i den sydlige delen av parken, er inspirert av historiske folkebad i Bergen, og skal inneholde sauna og både varme og kalde bad. «Skjærgårdsparken» er en park for folk som mener med dirrende hjerte at Bergen burde vært en badeby. Om vi bare får vedtatt dette, kan det stå ferdig om kun 4-30 år, alt etter bergensk saksgang og Bybanens fremgang.